ull-konklusjon

Her er hele haugen av barneklær i ull. Det var faktisk ganske lærerikt å ta et skikkelig overblikk over hva vi har, og det påvirker nok litt i planleggingen og prioriteringen av nye strikkeplagg framover. For eksempel er det såpass tydelig at guttene ikke kommer til å fryse i vinter, at jeg trygt kan satse på noen plagg til meg selv. Ja, jeg er faktisk allerede godt i gang! Det tok sin tid å fotografere de to ullgarderobene, og når jeg var ferdig møtte jeg disse to monstrene i døra, og med dem vil jeg ønske alle mine lesere en riktig GOD HELG og si tusen takk for mange fine og inspirerende kommentarer!

 

Storebrors ull

 

Varmt takk for alle de fine kommentarene til innlegget om lillebrors ull! Veldig hyggelig å dele erfaringer og ull-entusisme med så mange likesinnede!

 

I dag skal jeg vise dere storebrors samling av ullklær, som ikke er så helt ulik lillebrors. Jeg pleier nemlig gjerne strikke en til hver av modeller som har blitt spesielt bra.  

 

Genserne: Storebror har en Alfred-genser og en Viggo-genser i ull/bomull som han har brukt veldig mye i overgangen mellom sommer/høst og vinter/vår, ja egentlig hele året. Disse har holdt seg veldig fint, og jeg liker spesielt godt Viggo-genseren, som er en litt annerledes genser som kan varieres i det uendelige med fine stripefarger, noe det lett kan bli for lite av i guttegarderober. Mer enn et år etter at den ble ferdig er den fortsatt like fin syns jeg! Min favoritt er likevel Bestefarstrøyen i turkisblå tynn ull fra Malsen og mor. Den er så fin og anvendelig i all sin enkelhet, og jeg kan godt anbefale Malsens tynne ull til denne oppskriften. Liker Nøstebarngarn kjempegodt, men det tynne ullgarnet kommer i en fargeskala som bare blir altfor fristende syns jeg.

Jakkene: Selv om strikkejakken er mitt store favorittplagg, har Storebror "bare" 3; en rillestrikket jakke i nydelige strandfarger men i halvveis garnkvalitet (samme som Lillebrors grønne), en lys grå kragejakke i tykk alpakka (samme som Lillebrors brune med stjerner) og så septemberjakken, den aller første jeg strikket i barnestørrelse. Den har blitt skikkelig myk og god etter å ha blitt brukt flittig gjennom tre sesonger. Det er en fin egenskap med det norsk-produserte PT2-garnet!

Vestene: Storebrors favorittplagg. Flere av vestene er rene bestillingsverk, som den lysegrønne Lille livstykke (samme som Lillebrors lysebrune) i ull/bomull og den mørkegrønne Lille frø-vesten. Han har også to Spirevester, en i gult og en i blått - som pynter fint opp i gareroben. Disse er ganske tykke og passer kanskje best når det er kaldt, mens de andre vestene godt kan brukes året rundt. I tillegg har han en gåsungevest som først ble brukt til bare fest, men nå også som hverdagsluksus. Lengst nede ser dere et glimt av Storebror i sin favorittvest, en mørk blå Lille Frø som min mor har strikket (så det er egentlig litt juks at den er med her, men det er nå favoritten ...).

Konklusjon: Storebror trenger ikke flere blå strikkegensere, men gjerne en bestefarstrøye eller to i fine farger. Han kan godt ha en til strikkejakke, mer striper og mer mønster. Han har ingen strikkebukser som passer, men jeg er usikker på om han kanskje har blitt for stor for den slags? Noen som har meninger om hvor aldersgrensen går? Del gjerne egne ull-erfaringer i kommentarfeltet, og husk å legge igjen en lenke hvis du som jeg lar deg inspirere av Merete til å lage en lignende innlegg!

Lillebrors ull

Det var så utrolig inspirerende og lærerikt å lese Monstermønsters innlegg om hennes barneullgarderobe i sommer så når nå mine barns ullklær er pakket opp, luftet og klargjort til sesongen fikk jeg lyst til å vise dere min egen oppsummering av ullbestanden her i huset.

Lillebrors ullgarderobe består av mange jakker, en del vester, tre bukser og en eneste tynn ullgenser. I den kalde sesongen kler jeg helst mine barn i stilongs, tynn ulltrøye og tynne ullsokker fra Nøstebarn. Over det blir det ullbukse og vest, og strikkejakke ytterst. Blir det varmt, ryker strikkejakken og blir det veldig varmt kastes vesten.

Jakkene: Den turkise septemberjakken har vært med lengst og har blitt flittigst brukt, siden det en stund var den eneste strikkejakken lillebror hadde. Den er strikket i mellomtykt ullgarn (PT2) og har holdt seg utrolig godt. Den har nesten bare blitt finere og mykere i bruk, og siden jeg strikket den ganske lang på ermer og bol har den kunnet brukes lenge, ja - det er faktisk tredje sesongen nå! Den lys naturbrune kragejakken med stjerner er strikket i alpakka og er lillebrors nest eldste og høyest elskede jakke. Jeg var litt bekymret for om alpakkaen skulle bli for tung og sige og bli uformelig, men den er etter mye og tidvis hard bruk fremdeles som ny, - helt kløfri og med den praktiske kragen som kan erstatte hals og skjerf hvis det ikke er altfor kaldt. Den rillestrikkede jakken i grønne nyanser er utrolig fin i fargene, men holder ikke formen så godt. Den oransje septemberjakken er ganske tykk og fungerer veldig fint på varme høst- og vårdager istedenfor ytterjakke. Og så har vi humlejakken, det siste tilskuddet som hittil har vært veldig bra.

Vestene: I vestebunken på bildet over har det sneket seg inn en fin blå Nøstebarnvest som min mor har strikket (og det er jo litt juks), mens denne sennepsgule vesten ikke kom med. I i tillegg har vi en lys naturgrå gåsungevest, en sandfarget lille livstykke og en tynn syrlig grønn improvisert vest i klassisk modell. Alle blir brukt mye, og holder seg fint, spesielt hvis jeg er nøye med å strekke dem forsiktig i form etter vask og plukke et par nupper innimellom.

Genseren ble strikket før bloggingens tid og har vært Storebror sin. Det er en improvisert bestefarstrøye i et fint og tynt koksgrått Navia-garn. Mykt og godt, men nupper litt.

Buksene: De tre ullbuksene nederst er strikket etter Nøstebarnoppskrift - en i rustrød silketweed fra Malsen og mor, en i blå ull som jeg ikke husker hva er og en i gule og grå rester av diverse ullgarn. Den røde og den blå har blitt fikset og lappet, men så er de også på vei inn i sin tredje sesong, så jeg syns i grunnen buksene har holdt seg veldig fint, og de er storfavoritter under dressen. Jeg strikker også buksene ganske lange så de kan brukes lenge.

Konklusjon: Lillebror kunne godt hatt et par ekstra tynne ullgensere. Han trenger egentlig ikke alle de jakkene som står i kø for å bli strikket til ham, men de kommer sannsynligvis til å bli strikket likevel siden vi elsker strikkejakker her i huset og det er gøy med variasjon. Han trenger en vest eller to til (jo han gjør faktisk det!) og han kunne gjerne hatt noe rødt, noe med striper og noe med mønster.

Ellers er ikke dette en gutt som trenger å fryse i vinter! I et kommende innlegg skal vi se på hvordan det står til med storebrors ull. Ønsker dere fine høstdager så lenge!

 

Guro har laget et lignende innlegg her, også inspirerende og lærerikt!

øks og ull

 

Jeg ble egentlig aldri helt fornøyd med flammejakken. Jakken i seg selv ble fin og oransje nok den, men jeg hadde ikke funnet de riktige knappene og i tillegg hadde jeg tullet så veldig med avstanden mellom knappenehullene at jakken havnet lengst ned i skuffen og ble sjelden brukt. Jeg hadde tenkt meg mørkebrune halvstore treknapper slik som på "originalen," men min knappeforhandler kunne fortelle at det går mote også i knapper så de fine brune og nå også umoderne knappene jeg hadde lagt min elsk på var ikke lenger i produksjon. Det ble istedet noen mindre kokosknapper som jeg aldri helt klarte å forsone meg med. I tillegg var avstanden mellom knappene for stor slik at det ble gliper, og avstanden mellom de to øverste knappene var for liten på grunn av en kraftig matematisk feilberegning. De pinglete kokosknappene var i tillegg så små at de glei ut av knappehullene hele tiden. Jeg tenkte at jeg sikkert kom til å venne meg til det, men jeg gjorde jo ikke det. Legg merke til hvordan jeg til og med lurte dere med å bare vise fram jakken sett bakfra! Og på grunn av det der med avstanden mellom knappehullene var det jo ikke bare å bytte knapper heller. Så en dag, flere måneder senere, kom jeg plutselig på det. Trykknapper! Herved anbefalt som en løsning til andre som har tullet med knappehullene. Jeg kjøpte utstyr på Stoff og Stil, og noen kraftige bank senere kunne selveste flammejakken få tilbake plassen sin blant lillebrors velbrukte strikkejakker. (Som for øvrig skal gjennomgås nøyere i et kommende innlegg). Resultatet ble virkelig fint - jeg fikk sydd igjen de gamle knapphullene og kunne bare plassere trykknappene utover og med passe avstand mellom. Hvilken fryd - selv om det bråkte veldig å få banket dem på plass, selv om jeg ikke fant hammeren og måtte ta til takke med en øks og selv om jeg ikke kom helt uskadd fra prosessen - alt ble bra til slutt.

 

God helg alle sammen!

 

hei vantesesong !

 

 

Det begynner å bli riktig kaldt på hendene for oss morgensyklister, så et par små prosjekter var nødt til å snike i strikkekøen; raske og enkle vanter til storebror og lillebror. Her poserer de så fint i hagen der blomstene synger på aller siste vers!

Vantene har jeg strikket etter eget hode på pinner nr 4 med en tråd alpakka og en tråd ull, raskt og greit og uten finurligheter, for det var skikkelig vantekrise denne gang. Vi trenger vanter i sekken, vanter i barnehagen, vanter hjemme og minst et par ekstra. Neste gang håper jeg på bedre tid så det blir litt mønster og striper i vantekurven også. 

Kanskje det blir noen av disse:

Pinnsvinvanter

Snømannvanter

Nissevanter

Fiskevanter

... og se på denne fine varianten av dette gratis-mønsteret!

 

Hei vantesesong - velkommen skal du være!