Man tar en håndfull treperler, en bunt ull, en pose hvite fjær, nål, tråd, noen sirkelformede tøystykker, en entusiastisk 6-åring og en flittig 3-åring, og vips har man et helt tre fullt av engler.
Når pappan kommer hjem overhører jeg denne lille samtalen om englers vesen:
Pappa: Det var jammen fine engler dere har laget i dag, de ser jo nesten helt ordentlige ut.
Storebror: Nei pappa, orntlige engler, de er usynlige de.
Så nå vet vi det. Skal man lage naturtro engler, så trenger man verken treperler, ull eller fjær. En entusiastisk 6-åring derimot, det er alltid bra å ha.