:: vottevinter ::

 

Vi har hatt det skikkelig kaldt her i det siste og i dag faller ennå mer tung, bløt snø over verden. Årets første strikkeprosjekt - votter til pappa rusk - er ferdig akkurat i tide til en ny omgang med måking, nå uten sokker på hendene! Jeg overrasket meg selv med å være usedvanlig udisiplinert og opprørsk i forhold til dette prosjektet, det føltes nesten som en mattelekse. Jeg er ikke så veldig glad i å strikke mønster, og har ikke heller særlig mye tid til den slags konsentrasjons-strikk, men likevel - her er det masse med uvøren strikking og feil som jeg ikke gadd å rette. Selve stjernemønsteret er tatt fra Terri Sheas bok Selbuvotten, men siden jeg ville strikke vottene på pinner nr 4 for å bli klar før neste vinter er selve formen improvisert siden de fleste mønster på stjernevotter skal strikkes med tynnere pinner og garn. Vottene består av en vill blanding av små rester av hvitt og mørkebrunt garn i ull og alpakka. Jeg har med andre ord ikke vært særlig nøye med fargenyansene heller, men ingenting av dette gjør noe egentlig - snømåkeren vår er nemlig skikkelig fornøyd - det er de fineste vottene han noen gang har sett sier han. Det blir likevel ingen nærbilder, for rosen til tross er jeg ikke akkurat stolt og fornøyd over dette slurvearbeidet. Jeg tenkte heller å avlede dere med å vise dere mine absolutte favorittvotter gjennom tidene - mine gamle røde selbuvotter, godt tova av fem ulike barns vinterlek - er de ikke skjønne?

 

Ønsker deg fine vinterdager!

 

:: strikketanker 2013 ::

 

Kjære venner - godt nytt år til dere alle og velkommen til et nytt år på rareruskbloggen!

 

Jeg har startet strikkeåret på fornuftig vis med å reparere slitte ullplagg og tenke nøye over hva det egentlig er vi trenger mest her i huset. Jeg har laget en prioriteringsliste som ble ganske lang, og det viste seg raskt at det var pappa rusk selv som var den mest trengende på ullfronten, mens mine favorittmodeller havnet ganske langt ned på listen. Den kan derfor ikke følges slavisk, for det er guttejakker, guttevester og guttegensre jeg trives aller best med å strikke. Men - har du sett en mann som i disse dager sykler rundt med sokker på hendene så er det sannsynligvis min - og med tanke på hvor mye jeg strikker og på hvor godt utstyrte mine to gutter er, så er det både rart og nesten litt skammelig.

 

Årets første prosjekt er derfor votter til pappa rusk, akkurat som han vil ha dem - i brunt og hvitt og med norske stjerner på. I tillegg strikket jeg nye vrangborder på favorittgenseren hans som hadde blitt helt frynsete i kantene etter iherdig bruk. Den strikket jeg for nesten 10 år siden da jeg var student og pengelens og kom over en haug med førsteklasses islandsk ullgarn på et loppemarked. Mønsteret er funnet i en svensk bok fra det lokale biblioteket som handlet om fiskertrøyer fra Island og Færøyene, og jeg vet dessverre ikke hva den het og om den fremdeles er å få tak i. Denne genseren låner jeg når jeg fryser skikkelig og den fungerer nesten som en sauna! Det er også det plagget som har blitt mest brukt av alt jeg noensinne har laget. Og tenk at en så takknemlig mottaker ikke en gang har et par skikkelige votter!

 

2013 skal bli året vi skal tette den slags hull i garderoben. Tilbehør har vi i det hele tatt lite av alle sammen, så det skal strikkes flere par votter, luer, sjal og sokker. Det vil også komme nye mønster i min Ravelry-butikk. Akkurat nå jobber jeg med et morsomt lite vestemønster som vil bli ferdig i løpet av vinteren. Og apropos rarerusk-mønster: Mens jeg skriver dette innlegget melder Charlotte at hun - som en av de aller første - er ferdig med Septemberjakken. Den ble skikkelig fin - se her!

 

Ellers gleder jeg meg til å besøke andre strikkeblogger utover vinteren og gleder meg til å se alt det flotte som skal strikkes i 2013. Og forresten - ser du en dame som er ute og sykler med en liten blå vott og en diger brun en - ja, så er det meg! Men ikke så lenge til - det er et nyttårsløfte!