:: vottevinter ::

 

Vi har hatt det skikkelig kaldt her i det siste og i dag faller ennå mer tung, bløt snø over verden. Årets første strikkeprosjekt - votter til pappa rusk - er ferdig akkurat i tide til en ny omgang med måking, nå uten sokker på hendene! Jeg overrasket meg selv med å være usedvanlig udisiplinert og opprørsk i forhold til dette prosjektet, det føltes nesten som en mattelekse. Jeg er ikke så veldig glad i å strikke mønster, og har ikke heller særlig mye tid til den slags konsentrasjons-strikk, men likevel - her er det masse med uvøren strikking og feil som jeg ikke gadd å rette. Selve stjernemønsteret er tatt fra Terri Sheas bok Selbuvotten, men siden jeg ville strikke vottene på pinner nr 4 for å bli klar før neste vinter er selve formen improvisert siden de fleste mønster på stjernevotter skal strikkes med tynnere pinner og garn. Vottene består av en vill blanding av små rester av hvitt og mørkebrunt garn i ull og alpakka. Jeg har med andre ord ikke vært særlig nøye med fargenyansene heller, men ingenting av dette gjør noe egentlig - snømåkeren vår er nemlig skikkelig fornøyd - det er de fineste vottene han noen gang har sett sier han. Det blir likevel ingen nærbilder, for rosen til tross er jeg ikke akkurat stolt og fornøyd over dette slurvearbeidet. Jeg tenkte heller å avlede dere med å vise dere mine absolutte favorittvotter gjennom tidene - mine gamle røde selbuvotter, godt tova av fem ulike barns vinterlek - er de ikke skjønne?

 

Ønsker deg fine vinterdager!