øks og ull

 

Jeg ble egentlig aldri helt fornøyd med flammejakken. Jakken i seg selv ble fin og oransje nok den, men jeg hadde ikke funnet de riktige knappene og i tillegg hadde jeg tullet så veldig med avstanden mellom knappenehullene at jakken havnet lengst ned i skuffen og ble sjelden brukt. Jeg hadde tenkt meg mørkebrune halvstore treknapper slik som på "originalen," men min knappeforhandler kunne fortelle at det går mote også i knapper så de fine brune og nå også umoderne knappene jeg hadde lagt min elsk på var ikke lenger i produksjon. Det ble istedet noen mindre kokosknapper som jeg aldri helt klarte å forsone meg med. I tillegg var avstanden mellom knappene for stor slik at det ble gliper, og avstanden mellom de to øverste knappene var for liten på grunn av en kraftig matematisk feilberegning. De pinglete kokosknappene var i tillegg så små at de glei ut av knappehullene hele tiden. Jeg tenkte at jeg sikkert kom til å venne meg til det, men jeg gjorde jo ikke det. Legg merke til hvordan jeg til og med lurte dere med å bare vise fram jakken sett bakfra! Og på grunn av det der med avstanden mellom knappehullene var det jo ikke bare å bytte knapper heller. Så en dag, flere måneder senere, kom jeg plutselig på det. Trykknapper! Herved anbefalt som en løsning til andre som har tullet med knappehullene. Jeg kjøpte utstyr på Stoff og Stil, og noen kraftige bank senere kunne selveste flammejakken få tilbake plassen sin blant lillebrors velbrukte strikkejakker. (Som for øvrig skal gjennomgås nøyere i et kommende innlegg). Resultatet ble virkelig fint - jeg fikk sydd igjen de gamle knapphullene og kunne bare plassere trykknappene utover og med passe avstand mellom. Hvilken fryd - selv om det bråkte veldig å få banket dem på plass, selv om jeg ikke fant hammeren og måtte ta til takke med en øks og selv om jeg ikke kom helt uskadd fra prosessen - alt ble bra til slutt.

 

God helg alle sammen!